Sportsfly

Opprinnelsen

Sportsfly startet på verdensbasis i slutten av 1970- tidlig 1980-tallet med små lette farkoster laget av aluminiums-rør og Dacron/Mylar-stoff av typen brukt på hangglidere. Motivasjonen var å lage super-enkle og billige motoriserte luftfartøy som alternativ til de dyre sertifiserte flyene. Hang-glidere hadde da eksistert en tid, og folk kom fort på tanken om å motorisere tilsvarende enkle, men sterke, konstruksjoner. I Norge ble navnet Mikrofly brukt om slike fly helt til ca 2020.

Motorene var typisk to-taktere, likt de man finner i en motorsag. Å assosiere de første sportsfly med en hagestol med motorsag-motor er derfor ikke helt ubegrunnet.

Siden 1980-tallet har det imidlertid skjedd en helt utrolig utvikling for disse flyene og miljøet internasjonalt. På verdensbasis har regelverket blitt standardisert. Stort sett de samme overordnede reglene eksisterer overalt. Flyene er nå de mest avanserte småfly man kan få kjøpt (går ut fra at de fleste ikke betrakter en biz-jet for et småfly).

Dette kan kanskje best beskrives med bragden til Zara Rutherford som i 2022 ble den yngste kvinne som fløy solo jorden rundt, 19 år gammel. Flyet hun brukte var et sportsfly, en Shark. Dette er laget i karbon/aramid honeycomb sandwich, og kan fullspekkes med alt av utstyr man kan tenke seg. Det flyr i 300 km/t, og gjør det jorden rundt. Dette sier noe om kvaliteten på utstyret.

Man kan i dag få kjøpt sportsfly med både turbin-, eller elektrisk motor. Mange sverger imidlertid fortsatt til det helt enkle og lette som det hele startet med. Om man vil flakse rundt fri som fuglen en stille sommerkveld i en åpen farkost av aluminiums-rør og duk, eller om man vil fly til andre kontinenter i et høyteknologisk vidunder, er kun et spørsmål om smak og behag - og - lommebok. De fleste havner en plass imellom.

På mange måter kan vi si at sportsfly har folkeliggjort privatflyet. Det er svært få som har råd til et nytt motor-fly til 5-10 millioner. Et fullt brukbart sportsfly får man kjøpt på Finn til 100 tusen (men selvsagt, the sky is the limit her som alle andre plasser).

Sportsflyging er definert juridisk i Norge og de fleste andre plasser i verden, som en rekreasjon, en sport. Derav navnet sportsfly. Et klassisk motor-fly er definert som et transportmiddel. Av dette følger også svært forenklet regelverk for sportsfly og sportsflyging sammenlignet med et tradisjonelt motor-fly. Sportsfly er organisert inn under Norges Luftsportsforbund, og alle kompetansebevis er organisert av Norges Idrettsforbund.

Hva er et sportsfly

Grovt sett kan man si at så lenge maks tillatt avgangsvekt for luftfartøyet er under 600 kg, og maks antall seter er 2, så kan et fly registreres som et sportsfly (650 kg for sjøfly).

I motsetning til de fleste motor-fly, så kan alle sportsfly utrustes med nødskjerm. Dette er en fallskjerm som tar hele flyet ned hvis det er behov for det. Dette er ikke noe krav i Norge, men de aller fleste norske fly har dette installert. Begge flyene til Værnes Flyklubb har nødskjerm.

Det finnes mange varianter av sportsfly. Vi har tre hovedkategorier:

• Rorkontroll
• Vektskift
• Gyroplan

Rorkontroll er det desidert vanligste. Dette er et helt vanlig fly med vinger og ror og styres som et hvilket som helst annet fly.

Vektskift, også kalt Trike, kan kanskje best beskrives som en hangglider med motor. Den styres med vektskift i stedet for ror og stikke (som en hangglider). Dette er såpass forskjellig fra rorkontroll at et eget kompetansebevis er nødvendig.

Gyroplan (gyrokopter, autogyro) er et luftfartøy der vingene er byttet ut med en stor rotor, en propell drevet av luftstrømmen. Det minner mest om et helikopter, men er en helt egen klasse luftfartøy der fremdrift sørges for av en vanlig flymotor med vanlig fly-propell. Et gyroplan styres på samme måte som et fly med pedaler og stikke, men oppfører seg så forskjellig at et eget kompetansebevis også trengs for dette.

I tillegg finnes et hav av under-varianter: Sjøfly, amfibie, fly med ski, STOL (spesiallaget for Short Take Off and Landing), opptrekkbart understell, forskjellige motorer: firtakt, totakt, turbin, elektro. Til og med pedalkraft har blitt brukt.

Man kan også bygge sitt eget fly. Mange fabrikanter, faktisk de fleste, selger fly også som byggesett. Noen selger kun byggesett. Hvor mye man bygger selv blir avhengig av hvordan flyet er konstruert og hvor mye man faktisk vil gjøre selv. Skrog og vinger til et fly i karbonfiber, er det normalt fint lite man kan gjøre noe med selv. Det eneste blir installasjon av motor, instrumenter osv. For et fly i aluminium, er det mye større spillerom. Hele flyet kan leveres flatpakket i sine enkelt-deler av aluminiumsplater. Å bygge sitt eget fly vil spare masse penger og man lærer enormt mye. Ikke minst blir man veldig godt kjent med sitt eget fly.