Bli sportsflyger

 

Hva er Sportsflyging? (Eller Mikroflyging som det har tidligere hett i mange år!)
Sportsflyging er i prinsippet slik flyging pionerene praktiserte det i flygingens barndom. Her er det selve flyturen over landskapet, nytelsen av den ubetalelige utsikten og friheten som er hele poenget. Skal du derimot ha et fly for å komme deg fra sted til sted på reiser, skal du se nærmere på de nyere generasjon sportsfly. En rekke motorflygere som også flyr sportsfly hevder at mikro gir den rene, ekte flyfølelsen og den kriblende gleden ved å kunne beherske flygingen. Skal de riktig kose seg i luften er det sportsflyet de ruller ut av hangaren. Spør derfor ikke en sportsflyger hvor langt han kan fly, selv om mange kan fortelle om turer på kryss og tvers over hele landet - det er opplevelsen av det å være i luften vi fokuserer på.

 

Hva er et Sportsfly?
Et mikrolett luftfartøy - også kalt 'Ultralett' eller UL i noen land - er en av de enkleste måter å komme seg i luften på ved hjelp av motor. Med denne aktiviteten har du mulighet for å komme i luften innenfor et overkommelig beløp. Det kreves et sportsflybevis og du må ha fylt 17 år for å få dette. Imidlertid kan du begynne opplæringen etter fylte 16 år.

Et sportsfly kan bestå av aluminiums- eller stålrørkonstruksjoner, hvor vingen er trukket med en kraftig seilduk. Nyere typer er ofte laget i glassfiber eller karbonfiber. Et sportsfly kan ha en maksimal avgangsmasse inkludert drivstoff og ombordværende ved avgang på 300 kg for en-seter og 450 kg for to-setere. For sjøfly eller amfibium (som kan lande og ta av både fra land og vann) er det tillegg på maksimalvektene med 50kg. Dersom landflyene har fastmontert nødskjerm (som tar hele flyet ned i fallskjerm) gis det en vektkredit på 5 % av maksimalvekten. Dvs. ekstra 15kg for en-setere og 22.5kg for to-setere.

Alle norske sportsfly har registrering som begynner med Y, det vil si hele serien fra LN-YAA til LN-YZZ.

Videre skal følgende betingelser også være oppfylt:

  • Max. 2 personer om bord.
  • Minste flygehastighet (Vs) ikke mer enn 65km/t ved maksimal vekt.

Mikro-helikopter er foreløpig ikke tillatt, men kan bli vurdert en gang i fremtiden. Foreløpig er ikke dette tema.


 I Norge har vi tre kategorier mikrolette luftfartøy:


Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. De styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen.

 

Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med stikke og pedaler akkurat som i et vanlig fly. I Værnes flyklubb har to sportsfly tilgjengelig for utleie til medlemmer

Atec 321 Faeta


Tjekkisk produseret Atec 321 Faeta. En moderne to-seter.

Motoren er en Rotax 912 fire-takter.



De to første kategoriene sportsfly kan også operere som sjøfly i form av flottører eller at flyets kropp fungerer som en båt med utfellbare hjul (amfibium). Se forøvrig under Galleri, der du finner en rekke forskjellige typer sportsfly, og hvor du kan klikke deg helt inn i cockpiten på flere av dem for å ta dem i nærmere øyesyn.

 

Gyroplan, også kalt Gyrokopter eller Autogyro. De minner om helikoptere av utseende, men fungerer på en helt annen måte. De tar av og styres som et vanlig rorkontroll fly, men kan utføre landing på et meget lite område.


Hvordan får jeg sertifikat?
Teoretisk opplæring:

Værnes Flyklubb kjører teoriundervisning til sportsflybeviset som klasseromsundervisning ved behov/interesse, men man kan også gjennomføre teoriundervisningen gjennom selvstudie på nett. Teoriprøven omfatter følgende fag:

  1. Lover og bestemmelser - luftens trafikkregler.
  2. Navigasjon - planlegging av en flytur.
  3. Meteorologi - værets betydning for flyging.
  4. Aerodynamikk - den grunnleggende flyteorien.
  5. Motor og propell - spesielt om motorer til mikrofly
  6. Teknisk oppbygging og vedlikehold - om flydeler og deres vedlikehold
  7. Instrumenter og utstyr - hva som kreves og hvordan de virker
  8. Sikkerhet og Airmanship - Flygerskjønn

Flysikkerhet er en integrert del av alle fagene. Pensum er utdrag av teorien til LAPL/PPL-A sertifikat (Privatflyger). Eksamen avholdes fortløpende etter undervisningen. For å sjekke når og hvor det avholdes teorikurs, se etter under Teorikurs i menyen.

Legeerklæring:
En betingelse for å kunne fly alene (soloflyging), er at man har gjennomgått en legesjekk hos en vanlig lege. Last ned legeskjema og et ark til å lime rundt en C5 konvolutt fra disse nettsidene. (se under Publikasjoner), og ta dette med til legen. Denne fyller ut skjemaet og krysser av på arket utenpå konvolutten. En bekjent som kjenner deg godt skal deretter attestere på baksiden av denne at du ikke lider av epilepsi (fallesyke). Konvolutten skal senere sendes til Norges Luftsportsforbund sammen med søknaden for utstedelse av elevbevis eller fullt bevis. De medisinske kravene er noe mindre enn til PPL-A sertifikatet (privatflyger), og legeundersøkelsen er derfor langt rimeligere. Fornyelse av legepapirene er for de under 40 år hvert 5. år, de mellom 40 og 50 hvert 2. år, og de fra 50 og eldre hvert år. Fornyelsen kan utføres opptil 45 dager før siste gyldighetsdato for å beholde den opprinnelige utløpsdatoen. Ref. BSL C 1-2.

Elevbevis
Alle som skal ta opplæring i sportsflyging må skaffe seg et elevbevis. Dette utstedes av NLF/NAK sekretariatet.

Praktisk flyopplæring:
Den praktiske opplæringen kan starte så snart du har fått elevbeviset og er blitt medlem av flyklubben og dermed også medlem av Norges Luftsports Forbund (NLF). Våre instruktører foretar den praktiske opplæringen kun på rorkontroll.
I begynnelsen er det en meget uvant følelse å styre et fly i alle tre plan. De første timene føler de fleste seg ganske hjelpeløse og synes det er altfor mange ting å tenke på på samme tid. Særlig halehjulsfly er vanskelige å håndtere under start og landing, og krever større doser med trening for å beherskes. Belønningen ligger i at 'mestrer du et halehjulsfly - da kan du fly alt som er'. Særlig på ujevnt underlag og snø er det en stor fordel med halehjulsfly fordi nesehjulet er veldig utsatt for å knekke i skarpe dumper, pluss at det har en lei tendens til å skrubbe godt på snøføre før man får opp farten.

Etter en tids flyging er det den instinktive flyfølelsen som tar over finstyringen, og oppmerksomheten glir gradvis over på utsikten og hvor man flyr hen istedenfor på instrumentene og vingetuppene. Det er virkelig da den store gleden ved flygingen for alvor melder seg.

Dine flytimer noteres i din egen loggbok, som fås kjøpt av NAK Shop, og de attesteres av instruktøren for hver time. Den praktiske skoling noteres på et eget opplæringsskjema (elevkort) og signeres av instruktøren etter hvert som du behersker den enkelte disiplin. På denne måten kan eleven selv følge med på sin egen utvikling, og hele tiden vite hvor langt en har kommet i opplæringen. Elevkortet får du av instruktøren.

Soloflyging
Etter et øvelsesprogram med instruktør som tar minimum 15 flytimer, og du viser at du er 100% fortrolig med flyet, er du klar til soloflyging. Etter vel overstått solo under oppsikt av instruktøren og dennes signatur i din flygetidsbok, kan nå fly alene i et begrenset geografisk område under instruktørens direkte kontroll etter avtale om fortsatte øvelser som skal trenes på. Betingelsen er at legesjekken og teoriprøvene er bestått. Ut over den elementære flygeundervisningen omfatter skoleprogrammet også sjekk av flyet, navigasjon, landing uten motor, steiling rett fram og under sving samt gjennomgang av flyets håndbok.

Fullt bevis
Etter minimum 25 totalt antall timers flyging kan du gå opp til den endelige prøven med hovedinstruktør eller skolesjef av instruktør klasse 1, der du skal vise at du kan planlegge og gjennomføre en lengre flytur til et område du ikke tidligere har fløyet til. Du kan etter bestått prøve og sportsflybeviset i lomma fritt fly hvor du vil, og kan nå utforske landskapet og virkelig nyte flygingens gleder.

Passasjerutsjekk
Du ønsker kanskje noen å dele opplevelsen med etter hvert, og da blir neste skritt en passasjertillatelse. Etter minimum 50 timers flyging kan du ta passasjerutsjekk med instruktøren, der du skal vise at du kan tilrettelegge en flytur med en passasjer som er helt ukjent med hva dette innebærer. Du blir også testet i håndteringen av flyet i kritisk lave hastigheter nær steilefart, og at du kan ta flyet ut av et begynnende spinn før dette får lov å utvikle seg. Etter bestått utsjekk får du lov å fly ubegrenset med passasjer i to-seter sportsfly. Passasjertillatelsen er kun gyldig når sportsflygeren i løpet av de siste 90 dager har gjennomført minst 3 avganger og landinger.

Fornyelse av sportsflybeviset:
Sportsflygeren skal før flyging innenfor de siste 24 måneder ha avlagt en periodisk flygetrening (PFT) med instruktør av klasse 2 eller høyere på et mikrofly av samme kategori beviset gjelder for. En PFT består av en teoriprøve pluss en kontroll av kandidatens ferdigheter med utkikksrutiner, valg av flyruter og høyder, svinger, sakteflyging, steiling, avverging av spinn, landingsrunder og landinger.

Gjenopptagelse av utgått sportsflybevis.
Sportsflygere som har hatt fullt sportsflybevis men latt dette utgå, kan få dette utstedt på nytt etter samme regler som fornyelse i avsnittet ovenfor. Instruktøren vil kunne avgjøre om kandidaten trenger flere skole- og teoritimer før beviset kan utstedes.

Konvertering fra vektskift til tre-akse sportsflybevis eller omvendt.
For å konvertere fra vektskift til tre-akse eller omvendt, skal hele skoleprogrammet i henhold til de respektive elevkortene følges. Det er instruktøren som da avgjør når kandidaten er klar til å fly opp til full prøve, men det vil normalt ta mellom 10 og 20 timer. Selve oppflygingen gjøres med en instruktør klasse 1. Det skal også avlegges en teoretisk prøve på linje med PFT.

Veien videre til motorflysertifikat (LAPL-A eller PPL-A).
De som har valgt rorkontroll (3-akse), kan gå direkte videre for å ta sertifikat på motorfly (du vet slike som Cessna, Piper osv), der det trengs minimum 30/45 flytimer(LAPL/PPL).

I tillegg må en ta full eksamen i PPL-A teorien etter EASA-FCL inkludert flytelefonisertifikatet om en ikke skulle ha dette fra før. 

Hvis man innehar gyldig sportsflybevis kan man få fly et redusert flyprogram. Man får godskrevet inntil 15% av loggført flytid (maks 15 timer) hvis man ønsker seg LAPL. Ønsker man PPL, får man godskrevet inntil 10% (maks 10 timer).