LN-ACH: Piper Cub, 1953

Eier: Værnes Flyklubb

År: 1953
Antall seter: 2 (1 flyger + 1 passasjer i tandem)
Motor: Continental C90-8F 90 hk.
Reisehastighet: 70 - 80 knop. 
Totalvekt: 680 kg.
Egenvekt: 442 kg.
Fuelkapasitet: 68 liter. 
Fuel forbruk: ca 20 liter pr time.
Rekkevidde: ca 350 km (med reserve).

Flyet tilsvarer den sivile PA-18, Super Cub og er utstyrt med en firesylindret motor som yter 90 HK. Denne motoren gir flyet en marsjfart på 80 Knop, noe som tilsvarer 148 km/t. Den har en bensintank som rommer 68 liter og med et typisk forbruk på 20 liter pr. time har den 3 timer og 25 minutters flytid på en tank.

Maskinen veier tom 413 kg og 630 kg fullt lastet. Siden den har halehjul og lavtrykksdekk er den svært godt egnet for landing og avgang fra ganske korte og røffe grus- og gressbaner. Hjulene kan også erstattes av ski til vinteroperasjoner. Flyet har doble kontroller, er lettfløyet og det er meget god utsikt både fra forsetet og fra baksetet i cockpit. Det er også et utmerket fly å lære seg flyging med halehjul på.


Mer om LN-ACH
L-18 C tjenestegjorde i Nord-Norge til den ble avløst av O1-A, Birddog mellom 1962 og 1967. Fra da og til Feltartilleriets flytjeneste ble nedlagt i 1992, tjenestegjorde L-18C som skole- og kommunikasjonsfly for Feltartilleriet.
LN-ACH har serienummer 53-838, og bærer nå sitt gamle avdelingsmerke FA-P. (Sivil registrering er LN-ACH). Bildet er tatt mens den var merket slik Forsvaret merket flyene etter ca. 1980, altså etter at systemet med avdelingsmerker ble forlatt.

Til Norge kom 16 Piper L-18C Super Cub til Feltartilleriets OP-tjeneste (1955). Flyene ble, etter at flygere var utdannet på Værnes, fordelt til de ulike artilleriavdelingene. L-18 er et robust fly , lett å operere fra små improviserte flystriper eller landeveier og jorder. Det kunne benytte både hjul og ski-understell. Flyet er ubevæpnet, uten pansring og med lav hastighet. I en kampsituasjon var det avgjørende at flygerne kunne utnytte flyets manøvreringsegenskaper og terrenget fullt ut, for å unngå beskytning fra bakken eller fra andre fly. Oppgavene til FAOPT var å utføre observasjon fra luften, ildledelse av artilleri, rekognosering, kommunikasjonsflyging, meldingstjeneste osv. Flyene hadde utstyr for kontroll av radioaktive områder. På slutten av 80-årene ble det vurdert å skifte dem ut med lette helikoptre. I 1992 var det slutt for FAOPT.
 
De norske Piper Cub var en del av Marshal hjelpen til Norge etter krigen og skulle i 1991 returneres til USA når forsvaret ikke hadde bruk for dem lenger. Marshal hjelpen var en hjelp USA ytet NATO medlemsland og var blant annet gratis lån av militært materiell. Olav Aamodt var Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) på den tiden og fikk forhandlet fram en avtale med USA om å frigi syv Piper Cub og gi disse til norske flyklubber. I 1992 ble flyene frigitt og på flystevnet på Gardermoen i 1994 formelt gitt som gave til NAK på vegne av norske flyklubber. NAK brukte perioden 1992-1994 på å ordne det formelle med sivil registrering osv. Det fulgte med en klausul at flyene skal holdes luftdyktig og de kan ikke selges ut av klubbene. Sivil typebetegnelse ble PA19 Piper Cub.

LN-ACH er registreringen på vår Army Cub. Flyet er enkelt utstyrt og startes blant annet for hånd (propellersving). Cub'en egner seg til operasjoner litt utenom de tradisjonelle asfaltstripene og et jorde er mer en godt nok for Cub'en. Om vinteren settes det noen ganger ski på flyet slik at landinger på for eksempel snø og isdekte vann kan gjennomføres. Siden flyet har halehjul så kreves det litt mer erfaring og egen utsjekk for halehjul for å kunne fly dette flyet.